Litteratur


Det er vanskelig å finne en polemisk bok skrevet av en riksmålsmann som ikke er morsom å lese. Det er en fin linje å åpne med, tenkte jeg plystrende på vei inn i biblioteket. Bibliotekarene så strengt på meg og jeg sluttet å plystre. Så spadde jeg meg dypt ned i bibliotekets gravkammer og fant ut at jeg slett ikke kan bruke den setningen som åpningsreplikk. Jeg har hatt et intimt forhold til André Bjerke i alt for lang tid. Det finnes, i norske bibliotekers kjellere, en tett granskog av sakprosa om sprogstriden, hvorav meget kan synes tørrere enn flatbrød. Men jeg skal hjelpe dere. La André Bjerke bli deres beste venn og ta en drink med Mykle, mens Sigurd Hoel renser stemmen og Arnulf Øverland ber om påfyll.


Jeg vil også få gjøre oppmerksom på at de følgende verk er lefser på størrelse med en ølbrikke. Så dere ikke får bakoversveis, der dere scroller nedad.


Arnulf Øverland: Sprog og Usprog, Riksmålsforlaget, 1967.
En samling med Øverlands viktigste tekster om sprogstriden.


Knut Hamsun: Sproget i Fare, Gyldendal, 1918.
Man får si at han var tidlig ute med syrlige angrep på samnorsken. Men mannen har jo alltid hatt høyt blodtrykk.


Sigurd Hoel: Sprogkampen i Norge – en kriminalfortelling, Aschehoug, 1955.
Anbefales dersom du ikke helt klarer å hente frem det store raseriet.
"Det finnes noe som heter lesebøker for skolene. De lages av filologer på bestilling fra forskjellige forlag, og har til formål å formørke livsgleden for den oppvoksende slekt."


Carl Keilhau: Krigen mot riksmålet, Aschehoug, 1955.
Saklig, informativ, forarget og morsom. Hvis du leser denne har du full oversikt efterpå.


André Bjerke: Hva er godt riksmål? Riksmålsforbundet, 1962.
Spørsmål om og eksempler på konkret sprogbruk.


André Bjerke: I kampens glede, Aschehoug, 1986.
Bak dette dårlige ordspillet skjuler det seg flere gode essays om sprogstriden. Her møter du strikse lærerinner, skurkaktige lokalpolitikere og andre dumme mennesker.


Finn-Erik Vinje: NS, høgnorsken og riksmålet. Det norske akademi for Sprog og Litteratur, 2006.
Omhandler samnorskens møte med NS.


Tre Av Dem: Den Bakvendte Familieboken, J.W. Cappelens forlag, 1951.
"Samnorsk: futuristisk fellesspråk i Norge. Vedtatt i Oslo skolestyre og støttet i foreldreavstemninger i Oslo med 2 mot 36,514 stemmer."


Nils Johan Ringdal: Ordenes pris - den norske forfatterforening 1893-1993
"Einar Skjæraasen tok seg av mange fra Kaffistova-gjengen. Som bankmann levde han i mer ordnede former, men tok rett som det var, forkomne og fordrukne forfattere med seg hjem. Slik kom også hans kone til å gjøre en innsats for norsk litteratur."


Når det er sagt, så er det intet av dette dere vil bli hørt i! Men det beste sted å hente argumenter er hos de vittige herrer som var midt oppe i det.




ELLERS


- Sin egen herre av Tore Rem, første bind i biografien om Jens Bjørneboe. På et tidspunkt kaller han André Bjerkes kones musikksmak for 'degenerert' fordi hun nynner en slager på kjøkkenet. Det synes jeg er veldig fint sagt. Bjørneboe er forøvrig 31 år gammel i 1951.


- Du visste om et land av Vilde Bjerke. Hopp frem til de siste kapitlene, fra og med André Bjerkes oppvekst på Majorstuen. «Carl [Keilhau] satt inne hos far hele dagen på pianokrakken og siterte ordrett fra sin yndlingsbok: Utmerket, Jeeves av Wodehouse, som han hadde lest tredve ganger. [...] De utvekslet nevroser og vittigheter, spilte sjakk, underholdt seg med ordspill, studerte astronomi og utvekslet hodepinetabletter.»


- Lars Roar Langslet: I kamp for norsk kultur, Riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år.


- Å skrive radikalt bokmål, Språklig Samling.


- Studentar i målstrid, om Studentmållagets historie.


- I kamp for norsk mål, om Noregs Mållags historie.


- Lån Meg Din Kone - en riktig klisset og tåpelig romantisk komedie fra 1958. Det er ikke denne linjen vi legger oss på i laiven (bare rolig), men den kan inspirere med hensyn til etikette, kostymer og sjargong. Og personlig setter jeg stor pris på den på grunn av dens bruk av verbet "å mykle" i betydningen "ha seg på sofaen".


- Debatten fra 1938 raser fremdeles i Norsk Rikskringkasting


- Man kan forstå hvorfor nynorsken har fått så meget taletid. Dens tilhengere aksjonerer med bravur, må man kunne si.

SPROGLENKER



Riksmålsforbudet

Noregs Mållag

Språklig Samling

Språkrådet

Rettskrivningsreformen av 1917

Rettskrivningsreformen av 1938

Norsk Språknemnds tilblivelse

Splittelsen i Forfatterforeningen i 1952

Motargumenter til argumenter mot samnorsk




ANDRE KILDER


Femtitallet i Norge
Kjønnsrollene

Husmorrollen

Prevensjon og utukt

OL i Oslo i 1952

Radio Luxembourg

Utdanningsstatestikker

Koreakrigen


Vi sees på den andre siden!
S.Q.