torsdag 23. september 2010

Velkommen

Dette er hjemmesiden for laiven Efter Solnedgang.

DATO: 14. - 16. APRIL, 2017
STED: Oslo
PRIS: 450,-
KONTAKT: sophusquist @ gmail.com

Oslo, nitten enogfemti.
Hva sier De?
Nå, nitten
femtien...
Det må være en spøk, ikke sant?
Ikke?
Gode Gud.


Kjære venner,
bidragsytere til tidsskriftet Sproget,
de tålmodige piker som holder ut med oss,

Det stormer om ørene. Sprogstriden ryster både Teaterkaféen og Noregs Maallag, men jeg tør påstå at det er vi blodfattige bymennesker som er dårligst rustet mot disse ville vinder. Alt var kanskje meget bedre under krigen. Da stod vi i det minste sammen.

Og i juli, mine damer og herrer, vil de gjøre det igjen. De vidsynte herrer, forkjemperne for samnorsk skriftsprog på folkemåls grunn, har fått medhold i at vi skal gå vekk fra denne "reaksjonære danskeform" i uttalen av våre tall. Vips, så ble vi tvunget ennu et skritt mot fordervelsen av vår kultur og våre barns skolegang. (Min kone spør meg fra sidelinjen når jeg har tenkt til å skaffe henne noen barn å forderve. Til det sier jeg: ikke før vi har vunnet!)

Redaktør og forfatter Sophus Quist ønsker herved sine venner med følge velkommen til en strategisk tilbaketrekning for å minnes påskebudskapet sammen med oss på vår hytte i Maridalen. Overtidsarbeide for tidsskriftet betales ut i pjoltere.

Den velkjente forfatter Rikard Foss ryktes å ha komponert et festdikt på landsmål for å feire at riksmålet er i ferd med å avgå med døden. Om forlatelse. "Døda."

Beste hilsener,
S.Q.

*

Denne laiven er en hyttetur med femtitallsestetikk, stemningsspill og en klype Bernhard Borgerlig spenning. Til daglig er vi noen av Riksmålsforbundets argeste unge hoder, men nu er helligdagene over oss og roen senker seg. Du har publisert ditt siste sinte leserinnlegg før de røde dagene, og den samnorskførkja av en lærerinne får ikke anledning til å sende nye fornærmelser din vei før på tirsdag.

Velkommen til dere som ikke snorket dere gjennom norskundervisningen. Og dere som gjorde det og angrer. Og dere som gjorde det og ikke angrer. Finn frelse i Sproget, det dyrebareste vi har!

Min kone snøfter misbilligende.